Hei igjen.

På en måte er det litt "skummelt" å publisere besvarelsen for beskuelse for allmennheten. Trenger nok litt tid til å avmystifiserer dette her og bli fortrolig med mediet på samme måte som jeg er med Facebook, Youtube, delvis twitter og Linkdin. Blogg er så langt noe jeg har lest, kommentert litt og observert. ( Ungene har blant annet hatt blogger....og mamma må jo se ;) ) Å blogge er en ny verden, som sikkert kan vise seg å bli interessant. morsom og givende.

Egne erfaringer
Facebook og Twitter er forresten et kapittel for seg selv - der er jeg på en måte en "dobbelt" bruker om en skal kunne beskrive meg som bruker. Jeg har tidvis hatt vakter gjennom brukerstøtte på jobb og besvart spørsmål og kommentarer som ansatt hos min arbeidsgiver , i en heller stram ramme med klare retningslinjer til tone og innhold. I tillegg har jeg min egen profil som jeg bruker på en helt annen måte. Den er mest benyttet til å "snakke". Til og med min mor er en aktiv Facebook og det samme er store deler av kontaktnettet forøvrig. Oss i mellom chattes det, sendes meldinger, legges ut bilder og kommenteres jevnt og trutt. Fin måte å få snakket med ungene på er det også, nå skal det sies at jeg har voksne unger som selv er studenter og travelt opptatte med sitt studentliv, og ikke akkurat små unger som trenger retningslinjer for egen bruk av tjenestene. Jeg oppfordrer på ingen måte til at sosiale media skal bli kontaktpunktet mellom foreldre og barn, der er direkte kommunikasjon det som gjelder :) Ungene mine bor spredt rundt i Norge og det å se at de er pålogget og sende et god morgen / god ettermiddag eller simpelthen bare hei er veldig greit. De er enklere å få tilgang til her enn gjennom telefon ser det ut til. Som regel så "snakker" vi sammen mens de er på en buss eller en trikk eller noe sånt - multitasking og god utnyttelse av tid i en ellers travel hverdag. Jeg er ikke en person som oppdaterer status annenhvert minutt og beretter om klesvask og dobesøk - der er jeg måteholden. Min status skal bety noe,ikke deler jeg hva som helst heller. Så jeg har nok etablert mine egne regler for hva jeg syns er greit for meg å publisere... kanskje jeg har jobbet for lenge med elektroniske løsninger og vet at spam er slitsomt og at det som er på nett det blir på nett.

Sosiale media ???
Hvordan er egentlig den allmenne holdning til bruk av sosiale media ? En lærer av den gamle sorten, som en av ungene hadde, henviste hele tiden til "det derre internettet". Han var klart av den mening at dette var nok noen nymotens greier som bare var en døgnflue, og at stensiler fremdeles bør brukes og besvarelser leveres i bok. Jeg antydet forsiktig at jeg tror at internett er kommet for å bli og at dette bare er starten, da så han litt skremt på meg og så på meg med en oppgitt mine. Internett og sosiale media er kommet for å bli det innser de fleste av oss.... og dette er bare starten, men hvordan utviklingen blir og hvordan vi lærer oss å leve med mulighetene uten å se dem som en trussel det er mye opp til hver enkelt av oss. Jeg er av den tro at opplæring og kompetanse er veien å gå for å oppnå mestring. Bevissthet og kunnskap skaper trygghet og nysgjerrighet. Når man føler at en mestrer noe vil holdninger og motivasjon følge.... eller tar jeg feil ?  Jeg ser i iallefall fram til å lære mer om sosiale media og håper at vi får et levende forhold til faget og til hverandres blogger ( og andres :) )