mandag 16. september 2013

Det skremmer meg at

Internett, og spesielt sosiale media er en stor arena for "usynlig " men uff så hardtslående mobbing.
Skal det være fritt å ytre alt du mener og ikke mener som kan farge en annen persons liv???

Å gjemme seg bak en anonym sårende og nedsettende kommentar gir mobberen makt nok til å ødelegge et ungt liv.
Sette arr som kan vare for alltid og prege framtid på en destruktiv måte.
Skolen roper varsku, ungdomsmiljøer  roper varsku - og foreldre toer sine hender.

Hvor er vi som er foreldre i denne debatten ?  Hvordan lærer vi avkommet at det ikke er greit å "hetse" , baktale eller nedsnakke hverken på Internett eller i hverdagen ellers. (Uavhengig av om du er på trening, sitter hjemme, er på skolen eller.... )

Det må da finnes rom for sunn fornuft også på Internett, og kanskje er en av vår oppgave som fagpersoner, og som voksne, å formidle gode holdninger og slå ned på destruktiv oppførsel.
Å påvirke gjennom de virkemidler og verktøy vi har.

Jeg er fullstendig klar over at dette er noe som det er vanskelig å få kontroll over, og at det meste foregår i for oss voksne skjulte arenaer, men det må da være en eller annen måte vi kan nå igjennom på.






Vi trenger å få formidlet at det å ha ytringsfrihet er faktisk forbundet med et ansvar - du kan ikke ytre deg på måter som  kan krenke retten til privatliv, ære og retten til eget selvbilde.
Å forstå verdien av det å kunne ha ytringsfrihet og kunne ta ansvar for egne ytringer - "stå for det jeg sa"... er vesentlig i både den private atmosfære og i et yrkesperspektiv.

Vi må lære den oppvoksende slekt gode holdninger om folkeskikk /oppførsel og konsekvens.

Vi står ansvarlig for å lære våre barn å oppføre seg - å være et ansvarlig medmenneske som forstår at det ikke er fritt vilt å prege et annet menneske med karakteristikker som preger resten av livet.
Dette er ikke noe vi kan overlate til skoleverket alene - dette må vi ta tak i selv og beholde grepet om.

Det var dagens lille hjertesukk - trigget av en artikkel i aftenposten som gav meg tanker om sommerens presseoppslag om selvmord og nettmobbing.

Jeg blir både skremt og trist...




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar